JIFFING

Dette fenomenet har etterhvert blitt så vanlig her i huset, at det trenger å få et navn. Jeg har altså verbisert et substantiv som finnes i kjøkkenskapet mitt. Eller, laget en ing-form av det, om du vil.
Du skjønner sikkert at det her er snakk om god gammeldags nymotens tidsklemme-spraypåogtørkav...

Jeg rekker ikke annet! Jiffingen har fullstendig tatt over for en real husvask. I en hverdag der Jeg stadig befinner meg på vei til et husoppdrag uten å ha kontroll på hva jeg kom fra og hvor jeg var på vei nå igjen. Løper rundt med en haug skittentøy fra badet, tar med meg en tissebleie i den ene hånden og pusser tennene med den andre. Kommer på at jeg er på vei til skittentøyskurven, får kvittet meg med klærne, kommer på at jeg satte på kaffe og kjenner at det MÅ jeg ha nå! Typisk da at jeg på plass på kjøkkenet oppdager ti gjøremål der og glemmer både kaffen og klesvask. Endre opp med ryddig kjøkkenbenk og stoler oppå bordet, jeg burde jo ha vaska gulvet etter det sjokomelkuhellet til treåringen (oj, det var jo i forgårs...) Jeg jiffer gulvet og får dårlig samvittighet for harelabbvask.

Jeg jiffer badet og jiffmopper gulvene, og hver gang jeg nærmer meg gulvet eller faktisk ser litt nærmere på dører og lister tenker jeg at de må jeg jammen få tatt snart. Bare jiffe ferdig først. Men jeg rekker det jo aldri.

Ikke kaffen heller.