Terapiutsikt

Dette er det du ser ut av mine stuevinduer, er det ikke fantastisk! Jeg må bare skrive om denne utsikten, dette huset som vi har blitt så glade i.

Jeg høres ikke ut som ei sunnmørsjente, fredrikstaddialekta mi kan jeg ikke juge fra meg. Men selv om jeg tok mine første skritt i østfoldbyen, er det bygda Sykkylven som har holdt ut med meg fra jeg var ni til jeg flytta ut for å studere. Etter flere år med studier og deretter jobb i Oslo og omegn, fikk jeg med meg oslomannen min oppover til fjellene igjen.

Det var i de dager jeg vagget rundt på Torshov med nummer to i magen, at vi bestemte oss. Og vips, uten å ha sett det, var vi lykkelige eiere av et hus på Åse i Ålesund. Min far, ingeniøren (går også under tilnavnet "enmannsforetaket", siden han er super til å bistå med all oppussing, men ikke alltid like flink til å delegere), han var den eneste som hadde sett huset da vi punga ut med over 2 millioner og lot det stå til. Vi har bodd her i snart 4 år, og aldri angret et sekund! Vi ankom byen med en fem uker gammel baby (mellomsten) og ei lita prinsesse på snart to år. Ganske snart skjønte vi at her måtte armene bare brettes opp, all hjelp tilkalles, og nytt og større lån fikses. I dag ser huset ganske annerledes ut, det skal dere etter hvert få se:)